Avisartikkel fra 1943 - intervju med Anne Helene Fjellestad

Her er gjengitt en avisartikkel fra 1943 - den er muligens fra Fædrelandsvennen. Det er et intervju med Anne Helene Olsdatter Fjellestad, gift med Ommund Knudsen Fjellestad, og mor til Olga Ommundsdatter Fjellestad. Vet ikke hvorfor journalisten har kalt henne for Anne Knutsen, men på gravstenen ved kirken i Greipstad står det bare oppført Anne Fjellestad. Hun er begravd sammen med yngstedatteren Tonny (Tomine) og hennes mann Arne Fjelde. Hun døde i 1949 nesten 97 år gammel.

Kvikk 90- åring i Greipstad

På besøk hos Anne Knutsen (Fjellestad)

Forleden fikk vi høre at der ute i Greipstad skulle finnes en 90- åring som var noe rent for seg selv både hva humor og spenstighet angår. Sannelig talte ryktet sant, denne gang. Vi fant en rørig og kvikk 90- åring full av humør og liv så der var ikke langt mellom hver latter.

Anne Knudsen er født på Skjelsøya i Arendal og ble både døpt og konfirmert i Arendal. Foreldrene var fra Fyresdal i Telemark og flyttet tilbake der straks etter Annes fødsel. Men kort tid etterpå kom hun tilbake til Arendal hvor hun ble oppfostret hos et søskenbarn. Da hun var ferdig med skolen kom hun i sylære og sydde kjoler, skjorter og bluser for en forretning.

- Hvordan gikk det så til at du kom nedover på disse kanter? – Det gikk nå litt underlig til det. Omkring 1854 var der en stor brann i Arendal. Da byen skulle bygges opp igjen kom der en murer fra Øvrebø, Omund Knutsen dit. Han ble jeg gift med. Først var han gift med søster min, men så ble det meg etterpå, ler Anne.

- Så kom du til Øvrebø? – Ja mannen min hadde gård der. Selv var han mye ute på arbeid, så det ble meg som måtte stå for både fjøs og gård. Småfolk kom der også etter hvert. I alt fikk jeg 9 barn. Når jeg skulle ut på arbeid i utslåtten, bar jeg en på ryggen, en i fanget og de andre diltende baketter, slik at folk sa: ”Der kommer Anne med kyllingene sine”. Men jeg måtte gjøre det slik skulle jeg få gjort det som gjøres skulle. Folk var forresten snille til å gi meg en håndsrekning når det trengtes, både med potetopptaking og ellers.

- Leide du aldri hjelp da? – Nei aldri. Når arbeidet var gjort i fjøs og på jorde, kom innearbeidet. Om kvelden var det å bøte og sy nytt, karde og spinne. Det var ikke småtterier det skulle til en slik flokk. Men det gikk det og, helse hadde jeg og trøtt ble jeg aldri. Der er sannelig godt å kunne litt med hendene når en blir gift og får barn. Så jeg er glad for det jeg har lært. En stund etter at mannen døde og sønnen hadde overtatt gården, flyttet jeg her til Greipstad til yngste datter min som er gift med Arne Fjelde. Nå er det 21 år siden jeg kom hit. Her har jeg det så godt. De er snille med meg både store og små.

- Nå må du sannelig få se alle barna, barnebarna og barnebarnsbarna mine. Det er en stor flokk nå. Av barna lever 8, 6 jenter og 2 gutter, og så har jeg 24 barnebarn og 7 barnebarnsbarn alt, noen her og noen i Amerika.

Fram fra kommoden henter hun et stort skrin fylt med bilder og viser oss dem alle fra eldste sønnen til yngste oldebarnet, ei lubben lita tulle på andre siden av havet. Fotokassen forsvinner og drøset går videre.

- Hvordan er det med helsa? – Jeg har aldri vært så frisk som nå jeg runder de 90, ler Anne, enest knærne er ikke riktig som de skal, men jeg går da hver dag en tur og er på føttene dagen lang, verre er det ikke, men noen langturer kan jeg nok ikke ta lenger. Ellers friskner jeg bare til med årene. Holder det fram slik, skulle jeg være rene ungdommen når jeg fyller de 100. – Og virksom er hun dagen lang, fletter datteren inn. Hun karder og spinner og strikker alt som skal til her i huset og vi er 6 stykker.

- Ja du vil vel se hva jeg har bundet (strikket)? spør Anne og forsvinner opp loftstrappen lett som en ungpike og kommer tilbake med en stor pose full av sokker, lange strømper og votter. – Dette og nesten like mye til som er i bruk, har jeg kardet, spunnet og bundet (strikket) i vinter. Se det er lodder til Tulla, minstebarnet her i huset, er de ikke greie, spør bestemor idet hun gir loddene en ekstraklapp. I kurven ligger enda fullt opp av ull og i rokken står en velfylt snelle fint spunnet strømpegarn, så det er visselig mange par strømper og lodder som skal strikkes til i vinter.

Over senga har Anne et barometer hengende, og vi spør nysgjerrig om hun har noen interesse av det. – Ja jeg er glad i barometeret, liker å se hvordan været der blir, og så har de hengt det inn til meg. – Du stoler ikke på gikta som værvarsel da? – Ikke le av gikta, det er et sikkert varsel det, likeså sikkert som barometer, har jeg funnet ut, og erfaringen er lang.
*

Så legger 90- åringen et par skier på varmen, tar bundingen (strikketøyet) og setter seg bort til kakkelovnen. Nå skal det arbeides, forstår vi, og sier takk for oss, og for at vi fikk lære henne å kjenne, en av de mange navnløse hverdagshelter hvis liv har vært slit fra morgen til kveld, men som likevel har bevart humøret og er så inderlig tilfreds med livet slik som Gud har laget det for dem…..

Sunniva

Olga og Anders Fjellestad på Hestvollen

Her følger en oversikt over historien om Olga og Anders Fjellestad som bodde på gården Hestvollen på Fjellestad.

Anders Berntson Fjellestad er født 12. september 1886. Da bodde familien på Føreland i Røyknes som da hørte til Hægeland kommune. Han er døpt 17. oktober samme år i Hægeland kirke.

I 1891, da Anders var 5 år, kjøpte faren Bernt gården (bruket) Lunnan for kr 1000. Gården ble skylddelt fra gården br.nr. 1, som også kalles ”Der heime” på Engeland i 1857.

Lunnan ligger mellom Engeland og Røyknes i daværende Øvrebø kommune. I dag står det ingen hus her.
Anders’ far, Bernt, kjøpte så gården ”Der heime” på Fjellestad i 1901 og hele familien flyttet dit. Da var Anders 15 år.


Først litt om Anders foreldre:
Faren, Bernt Sørenson, født 15. juni 1850, hadde først giftet seg med Steivor Olsdotter Løyning. De giftet seg 13. oktober 1873. 3. august neste år fikk de en sønn, Syvert. Bare en måned etterpå, den 4. september, en måned før hun ville fylt 23, døde Steivor. Sønnen døde 2. desember samme året, bare 4 måneder gammel.

Bernt var født på Steinsland i Hægeland, men hadde flyttet fra sted til sted. Da han giftet seg med Steivor Olsdatter bodde han på gården Løyning ”Der ute” (Gnr. 81, bnr. 5) og jobbet som sagbruksarbeider på gården. Steivor var datter til eieren av gården, Olav Ånonsen Løyning. Vi vet han kjente Steivor fra de ble konfirmert sammen i Øvrebø kirke i 1866.

Da de giftet seg fikk de leie plassen Rønningbakken på Engeland. Dette stedet ligger på høyre side (oversiden) av Drivenesveien, og akkurat på venstre side når man har svingt inn på veien til Loland. Det er ingen bebyggelse der i dag. Denne plassen lå under ”Der nord” bruks nr 6 på Engeland. Det var Anders Kristenson Engeland som eide gården ”Der nord”. Han hadde giftet seg for andre gang i 1871 med søstera til Steivor, Ingeborg Olsdatter Løyning. Han var med andre ord svoger til Bernt. Da Steivor døde etter at de hadde vært gift i bare 11 måneder, ble Engeland oppgitt som dødssted, og hun ble begravd ved Øvrebø kirke. Da hun døde flyttet Bernt og den lille sønnen Syvert fra Rønningbakken og tilbake til Løyning og leide bolig der, for da sønnen Syvert døde bare 3 måneder senere i desember 1874, var adressenavnet hans Løyning. Ved folketellingen i 1875 var Bernt oppført under Løyning og jobbet som sagbruksarbeider.

20. november 1876 giftet han seg med Anne Kristine Kristensdotter Eikeland i Hægeland kirke. Hun var født i 1847, og hadde fått skjøte av sin far, Kristen Andersen Eikeland, på gården hans, (gård nr 57, bruk nr 9 som hette Myran og var utskilt fra Neregården på Eikeland i 1869), for 700 spesidaler. Skjøtet er tinglyst 24. april 1877, så det er i forbindelse med at hun giftet seg med Bernt at de overtok gården. Bernt hadde nok blitt kjent med Anne Kristine da han jobbet på en av nabogårdene (Bubroten) som tjenestegutt fra 12 - 14-årsalderen.

De bodde på gården fram til høsten 1879. Da ble gården solgt for kr 4000 (skjøte tinglyst 24. januar 1880) og de flyttet til Løyning i Røyknes. Gården Myran på Eikeland er den første på venstre side når du kommer sørfra på riksvei 12, det er også det huset som ligger nærmest riksveien.
I 1884 er de tilbake på Eikeland.

Anders ble født i 1886 på en av gårdene på Føreland Østre i Røyknes hvor faren var gårdbruker. Dette er sannsynligvis gård nr 80, bruks nr 3.

I 1889 bodde familien på Løyning hvor faren var leilending.

Som tidligere nevnt kjøpte faren bruket Lunnan i 1891. Det var skylddelt fra gården ”Der heime” bruksnr. 1 på Engeland. Og 10 år senere kjøper han ”Der heime” på Fjellestad.

Bernts tidligere svoger Anders Kristenson Engeland var blitt enkemann, men giftet seg for 3. gang i 1893 med en jente fra Finsland. Han hadde solgt gården på Engeland i 1886 til dattera Åse og svigersønnen Anders Safiras Kristenson Engeland (Mushom) for 12.800 kroner. Etter at Anders giftet seg for 3. gang kjøpte han ”Der heime” på Fjellestad av Ommund Knudson og flyttet dit. I 1900 kjøpte / byttet han ”Der heime” på Fjellestad med Lunnan på Engeland med Bernt Sørenson. Anders Kristenson døde i 1901 og da ble Lunnan kjøpt og lagt til gården ”Der nord” bruks nr 5 på Engeland.

Slik havnet Bernt Sørenson og Anne Kristine Kristensdatter på Fjellestad. De fikk i alt 7 barn som alle var blitt født før de flyttet til Fjellestad.

Bernt døde i 1928, 78 år gammel og Anne Kristine døde i 1929, 82 år gammel.
• Syvert, eldste bror til Anders, var født i 1877 og overtok ”Der heime” før 1905. Han døde i 1926, 49 år gammel. Det er sønnen hans igjen, Syvert født i januar 1927, altså kort etter at faren døde, som i dag eier gården Myran på Fjellestad.

• Nest eldste bror til Anders, Kristen, døde i Grimstad i 1904, 25 år gammel.

• Tredje barn i søskenflokken var Anne. Hun giftet seg med Kristen Kristensen Eikeland og flyttet til Røyknes.

• Fjerde barnet var Søren. Han giftet seg med Anna Larsdotter fra Sandrib og overtok ”Der heime” etter at eldste bror Syvert døde.

• Femtemann i søskenflokken var Anders.

• Sjette i søskenflokken var Olav, han var født året etter Anders, men døde i 1906, 17 år gammel.

• Yngste barnet, Eivind som ble født i 1892, giftet seg med ei jente fra Sunnmøre og flyttet til Romsdal.

Anders ble konfirmert i Øvrebø kirke 29. september 1901. Da hadde de flyttet til Fjellestad, og det fulle navnet som står i Ministerialboken er Anders Berntson Fjellestad. Det er sannsynlig at han, foreldrene og søsknene tok etternavnet Fjellestad da hele familien flyttet dit i 1901.

Olga Amalie Ommundsdatter Fjellestad er født 1. november 1892 på Fjellestad. Olgas forfedre kan følges direkte tilbake i 10 slektsledd på Fjellestad, helt til midt på 15-hundretallet da Svend Rolvson og kona Gunvor Ulvsdatter kjøpte gården Fjellestad ifølge et gammelt dokument som befinner seg i Arendal museum.

Først litt om Olgas foreldre:

Faren, Ommund Knutson Fjellestad, er født ”Der heime” 28. september 1835, og var eldst av 6 barn. Siden hans far Knut ikke var eldste sønn, ble gården Grostøl opprettet og skylddelt til han fra ”Der heime” i 1856. Da var Ommund allerede 21 år og hadde i flere år stått på egne ben. Han var en driftig og arbeidsom mann, og bodde sannsynligvis aldri på Grostøl.

For penger han hadde tjent, kjøpte han først en del som ble skilt ut fra ”Der nord”. Dette kjøpte han alt i 1862 fra Halvor Andersson Fjellestad.

Dette var første del av det som etter hvert ble gården Haugen, og i 1879 kjøpte han enda en del av Halvor Andersson Fjellestad som ble skilt ut fra ”Der nord”. Allerede året etter kjøpte han en teig til som ble skilt ut fra ”Der heime”. Denne delen kjøpte han av sin tante som da var blitt enke. Disse tre brukene ble tinglyst som en enhet i 1896, og utgjør den dag i dag gården Haugen. Det første huset på gården ble sannsynligvis påbegynt i begynnelsen av 1870 årene av Omund.

Han kjøpte ”Der heime” i 1884, og betalte kr 3500 for gården. Dette var gården han var født og oppvokst på. Det første året Ommund levde var det hans farfar som også hette Ommund Knutson som drev den, men allerede i 1836 overtok eldste sønnen Jakob Ommundsen, gården fra faren. Jakob, som døde i 1860, var Ommunds onkel, og det var han som skylddelte Grostøl med Ommunds far Knut Ommundsen.

Enken til Jakob drev ”Der heime” med hjelp av dattera Ingeborg helt til hun ble gjort umyndig i 1883. En sønn av henne, som også hette Ommund, bodde hjemme og hjalp også litt til på gården samtidig som han jobbet som snekker og tømmermann. Men som nevnt ovenfor kjøpte Ommund, far til Olga, gården i 1884 gjennom hennes verge. Det var henne han hadde kjøpt en del av ”Der heime” i 1880, og som ble lagt til Haugen.

Ommund giftet seg i Øvrebø kirke 26. juni 1875 med Anne Helene Olsdatter fra Tromøy ved Arendal. På den tiden arbeidet han som murer og tømrer. Var med å bygge opp Arendal etter en stor bybrann.

Der hadde han først møtt søster til Anne Helene, Gunvor. De giftet seg i Arendal 6. november 1871, og flyttet til gården Haugen på Fjellestad.

14. desember 1872 fikk de en jente de kalte Susanne Tomine. Hun ble døpt 1. nyttårsdag 1873, men allerede 14. mars samme år døde hun. 3. januar 1874 fikk de et dødfødt barn. Bare to måneder senere, 4. mars, dør Gunvor Olsdatter, 26 år gammel. Hun var født i Fyresdal i 1847, kort før foreldrene flyttet til Arendal.

Anne Helene ble født 20. november 1852 i Songe i Arendal. Begge hennes foreldre var født i Fyresdal i Telemark hvor de hadde bodd til bare noen år før Anne Helene ble født. Faren var skomaker, og familien flyttet tilbake til Fyresdal kort tid etter hun ble født. Men allerede som liten flyttet Anne Helene tilbake til Arendal og ble oppfostret hos en kusine. Her bodde hun da hun møtte Ommund.

Sammen fikk de 9 barn:

1. Gunvor Susanna f. 1875, gift m. Gunnar Hansen Berge som eide gård på Berge ved Homstean i Øvrebø – flyttet dit.

2. Helene Tomine f. nyttårsaften 1877, døde som liten (ca 1880).

3. Christian Theodor, f 1880, gift m. Olga Berge, Søgne. Til Vennesla.

4. Karoline Elisa f. 1882, gift m. Hans Hageland fra Hægeland. Til USA i 1909.

5. Othilie f. 1884, gift med hvalfanger Anders Solberg, Sandefjord – flyttet dit.

6. Sofie Amalie f. 1887, gift m. en svenske. Til USA i 1909.

7. Oskar f. 1889, gift m. Olga Larsdotter Honnemyr, Vennesla. Til Honnemyr.

8. Olga Amalie f. 1892, g. m. Anders Berntson Fjellestad. Til Fjellestad (Hestvollen).

9. Tomine (Tonny) f. 1897, gift m. Arne Fjelde som eide gården Storhaug i Greipstad – flyttet dit.

Det er nok for å ære og til minne om Ommunds første kone og Anne Helenes søster, Gunvor, og det første barnet hans som døde bare 3 måneder gammelt, at de har kalt sitt første barn for Gunvor Susanna.

Både Ommund og Anne Helene var driftige mennesker. Mens han jobbet som tømrer og murer rundt omkring drev Anne Helene gården, eller gårdene.

I 1889 eide Ommund:

501b = br.nr 2 – ”Der heime”

501c = br.nr 3 – Haugen – utskilt fra ”Der heime” i 1880

502c = br.nr 7 – Haugen – utskilt fra ”Der nord” i 1862

502d = br.nr 8 – Haugen – også utskilt fra ”Der nord” i 1879.

Det var Ommund som først bygde hus på Haugen, dette startet han med før han giftet seg med Anne Helene, men i 1875 er både han og Anne Helene nevnt som oppsittere på Haugen. Det startet med at han først kjøpte br.nr. 7, deretter nr 8 og nr 3. Det er disse 3 brukene som er slått sammen og utgjør Haugen i dag også.

Da han kjøpte ”Der heime” i 1884 flyttet de dit, men brukte samtidig Haugen. Dattera Olga er født ”Der heime” og bodde der ca 3 år før de solgte ”Der Heime” i 1895 og flyttet tilbake til Haugen.

Omund Knutsen Fjellestad døde på Haugen i 1917, 82 år gammel. Anne Helene flyttet i 1922 til yngste datteren Tonny som var gift med Arne Fjelde, og gårdskone på Storhaug i Greipstad, og bodde her til hun døde i 1949, 97 år gammel.

Omund solgte ”Der heime” i 1895 til Anders Kristenson Engeland.

Han og hans 3. kone bodde der noen år før han i 1901 byttet gård med Bernt Sørenson mot Lunnan, Engeland.

Det betyr at Anders flyttet sammen med sine foreldre og søsken til Fjellestad da han var 15 år gammel, og bodde på samme gård som Olga ble født og hadde bodd de første 3 årene.

De neste årene vokste de opp på nabogårdene, Haugen ligger bare 100 meter fra ”Der heime”. Det var 6 års aldersforskjell, så interessen fra Anders side kom nok ikke før etter at Olga var konfirmert.

Olga og Anders sammen:

Olga var den eneste av søsknene som ble værende på Fjellestad. To av søstrene, Sofie og Karoline, utvandret til USA med sine menn. De dro 7. mai 1909 fra Kristiansand med dampbåt.

Olgas to brødre, Kristian og Oskar, flyttet begge til Vennesla. Søstera Otelie giftet seg med en hvalfanger og flyttet til Sandefjord. Eldste søstera Susanne giftet seg med en gårdbruker fra Berge ved Homstean i Øvrebø, og yngste søster Tonny med en gårdbruker fra Greipstad.

Anders’ eldste bror, Syvert, overtok først ”Der heime”. Da han døde allerede i 1926, overtok en eldre bror av Anders, Søren, ”Der heime”.

Familien til Syvert, med enken Signe og hennes 3 barn, flyttet da til Myran. Senere kjøpte de dette bruket, og yngste sønn, som også heter Syvert, eier gården Myran i dag også. Sønn til Søren, Eivind, overtok ”Der heime” og i dag er det sønnen hans Øystein som eier og driver gården.

Olga og Anders giftet seg i Vennesla kirke mandag 28. februar 1921, og flyttet inn på Hestvollen. Da var Olga 28 år og Anders 34 år. Det gikk bare en snau måned før eldste barnet Bernhard ble født.

Anders kjøpte Hestvollen i 1914. 24. januar 1914 er det tinglyst skjøte fra Kristen Kristensen Egeland til Anders Berntson Fjellestad. Kjøpesummen var kr 4650. Dette beløpet tilsvarer ca kr 225.000 i 2009 dersom vi legger konsumprisindeksen til grunn.

Gården var på 340 dekar. Det var 21 dekar dyrket mark, 4 dekar kulturbeite og ca 300 dekar skog. (I dag, 2010, er størrelsen på eiendommen oppgitt til 264,1 dekar).

Det er uklart om Anders bosatte seg på Hestvollen og drev den alene allerede fra 1914, eller om han hadde hjelp av andre som drev den.

Etter hvert som barneflokken vokste ble det nødvendig for Anders å ta seg arbeid utenfor gården. Han jobbet som både skytebas og anleggsarbeider, og var med på byggingen av Skjerka kraftstasjon i Åseral fra slutten av 20 tallet og fram mot krigen.

Olga var en driftig kone, hun drev gården alene over lengre perioder mens Anders var på anlegg, og hjemme var det på det meste 7 barn:

1. Bernhard Anton født 25.3.1921 – død 4.6.2001

2. Otto Ansgar født 7.3.1923 - Bor i dag i Vennesla

3. Ester Olanda født 15.10.1924 – død 24.10.2009

4. Karel Georg født 23.3.1927 – død 14.2.1949

5. Arnt Omar født 29.7.1928 – død 13.7.1983

6. Ågot Dagmar født 16.2.1931 - Er gift med Ole Sæstad og bor i dag på Eigerøy i Eigersund

7. Adolf Dagfinn født 23.5.1933 – død 15.10.2004

I 1927 eller 1928 brant bolighuset på gården opp. Otto, nest eldste sønn, som da var vel 4 år gammel, husker godt den hendelsen. Olga og Anders holdt på med høyonn på Solåsmyr som ligger et par hundre meter fra huset. Plutselig så de røyk komme fra huset. Da løp Anders så vesten flagret for å prøve å slokke. Otto forteller at da han gikk innunder Husbakken så han flammer som slo ut av vinduene, og litt etter var hele huset overtent. De tre eldste barna var født, og det ble en travel periode med å bygge opp nytt hus. I mellomtiden bodde de på Haugen hos Tone og Svein Bø som da nettopp hadde overtatt gården.

Det nye huset stod ferdig i 1928, det var bygd i 1 ½ etasje, grunnflate ca 72 m2,, 4 rom og kjøkken samt veranda og kjeller.

Ettersom ungeflokken vokste til, flyttet de ut og skaffet seg eget arbeid. Olga og Anders drev gården videre. Det vil si Olga styrte på gården, mens Anders for en stor del var på var på jobber. Etter krigen var det mye små jobber rundt i distriktet. Det var utbedring av bygdeveiene, samt en del småjobber med sprengning rundt i Øvrebø.

Nytt uthus (driftsbygning) stod ferdig i 1933. Fjøs og stall ble oppført i teglstein og låven bestod av vanlig reisverk. I tillegg ble det gravd ut og støpt en gjødselkjeller. I fjøset på gården var det 4 båser og en stall i tillegg til en grisebinge og plass til 4 – 6 sauer. Stort sett hele tiden hadde de 3 melkekyr. I tillegg en kvige eller okse og en kalv som ble sendt til slakt. Sammen med kuene og også i utmarken gikk det 4 – 6 sauer.

I en periode hadde de en avls-gris som fikk 6 – 8 unger jevnlig, og som ble sendt til slakteriet når de veide bortimot 100 kilo. Hvert år før jul ble det slaktet en gris til eget bruk. I perioder hvor de ikke hadde avls-gris, bestilte de grisunger fra Samslakteriet i Kristiansand som da ble fødd opp på gården til de var slakteklare.

I fjøset var det også stall og fullt utstyr til en hest. Men hest på gården hadde de bare i perioder. I de periodene det ikke var hest på gården ble det leid inn hest til pløying av potetåkrer, spredning av møkk på jordene, samt slåing med egen slåmaskin som de hadde på gården.

På gården var det også 3 – 4 høner som sørget for den daglige eggforsyningen.

De leide ikke hjelp på gården, og barna startet tidlig med å hjelpe til med gårdsarbeidet. Mesteparten av gresset ble slått med ljå, for det var mye utslått, skrapslått og skogshøy, altså høy som vokste utenom jordene rundt huset. Dette ble for det meste båret i tau på ryggen, ”høybører”, inn i løa. Den ene delen av løa hette Ringløa for der ble høyet fra utslåttene samlet.

Olga fikk kreft og døde 28. mai 1963, 70 år gammel. Hun hadde vært syk lenge, men fortalte først ingen hva hun led av. Hun stod på og jobbet i fjøset og på gården for øvrig i lang tid. Etter hvert orket hun mindre og mindre, og de siste par årene lå hun hjemme på gården hvor hun døde. Da Olga ble sykere og sykere solgte de buskapen.

Anders var 77 år da dette hendte, og det var ikke aktuelt å drive gården videre med husdyr og regulær gårdsdrift for han. Alle barna hadde da for lengst flyttet ut. Nest eldste sønn, Otto, var den eneste som bodde på Fjellestad. Han bodde med familien på Grostøl, 3 – 400 meter fra Hestvollen.

De første årene etter Olga døde ble høyet slått, og Anders solgte høy til andre gårdbrukere i området en kort periode.

Sønnen Otto forsøkte med litt kornproduksjon på gården etter dette. Dette var tungvint og lite rasjonell drift. Jordene var for dårlig drenert, så skurtreskeren som kom for å høste inn kornet satte seg fast ute på jordene. Det endte med at skurtreskeren måtte stå på tunet og treske, mens de slo kornet med slåmaskin og hest, og fraktet byggkornet fra jordene og bort til skurtreskeren på tunet.

Nå ble i stedet jordene leid ut som tilleggsjord for en periode hvor gresset ble slått som silofôr. Otto fortsatte med eggproduksjon til 1969 i den gamle driftsbygningen.

Anders døde 28. mai 1977, på dagen 14 år etter Olga, nesten 91 år gammel. Han bodde alene på gården helt til sist i 1976, men det siste halve året bodde han på Venneslaheimen aldershjem i Vennesla hvor han døde.

Olga og Anders ligger begravd sammen på Øvrebø kirkegård.

Invitasjon til slektstreff på Fjellestad

Helgen i uke 24, nærmere bestemt lørdag 19. juni 2010 inviterer vi til slektstreff på gården Hestvollen på Fjellestad.

Alle etterkommere etter Olga og Anders Fjellestad er hjertelig velkommen.

Det er i dag 86 familiemedlemmer som er i slekt, og vi håper at flest mulig kan finne anledning til å delta.

Det vil være et stort spenn i alder på deltakerne – den eldste er 87 år, og sønn til Olga og Anders, mens den yngste ble født 8. februar, og er tippoldebarn (den nest yngste, en gutt også tippoldebarn, ble født nå den 14. januar).

Her er en liten oversikt over de 86:

• 3 første generasjons etterkommere (2 barn og en svigersønn)

• 26 barnebarn og deres ektefeller / samboere (14 barnebarn - 12 ektefeller / samboere) - alder fra 43 til 62 år

• 41 oldebarn og deres ektefeller / samboere (33 oldebarn – 8 samboere / ektefeller) – alder fra 10 til 41 år

• 16 tippoldebarn – alder fra 0 til 12 år

Vi legger opp til et uformelt og sosialt program, med lave kostnader og lite administrasjon.

Ingunn og Odd Fjellestad som bor på Hestvollen i dag vil ha slått gresset før vi ankommer, slik at de som vil bo i telt eller campingvogn kan plassere dem på jordene utenfor huset.

Blir det godt vær sitter vi ute i hagen og griller på lørdagen, men i tilfelle dårlig vær, vil vi sette opp et stort telt som vil ha plass til alle sammen.

Vi håper mange kan komme på fredagen og bli helt til søndagen, men det er på lørdag hovedprogrammet vil foregå.

Vi arbeider nå med å lage et program med ulike aktiviteter, og er veldig takknemlige for innspill fra dere alle sammen.

Velkommen
på vegne av arrangørene, Arvid